Ole Gunnar Austvik, Paul Knutsen, Noralv Veggeland.
Høgskolen i Lillehammer.

Etter folkeavstemningen i 1972 om norsk medlemskap i daværende EF forsvant det europeiske integrasjonsprosjektet fra offentlighetens interessehorisont, for så å gjØre et kortvarig come-back i tiden fram til vårt nei nr. to hØsten 1994. Etter de intense og spennende, men også opprivende debattene fram til september 1972 var mange av aktØrene så utmattet og så overmette på integrasjonsdebatt at de rett og slett ikke orket mer. Samtidig gikk integrasjonsutviklingen inn i en problemfylt fase – jfr. ”euro-sklerosen” - hvilket ytterligere bidro til å befeste et bilde av datidens EU som ikke bare et suspekt, men et irrelevant foretagende.

Folkeavstemningen i 1994 viste at et flertall i Norge– ikke stort, men et flertall - fortsatt oppfattet EU som et så tvilsomt prosjekt at man ikke Ønsket medlemskap i denne klubben. I dag vil man på den annen side ikke lenger finne sterke talsmenn for det syn at EU fortsatt er irrelevant for oss. Gjennom EØS-avtalen er da også Norge (med visse unntak) reelt med i den Økonomiske integrasjonen. Videre deltar vi for fullt gjennom Schengen- og Veterinær-avtalen. Vår politiske innflytelse, derimot, er minimal. Når denne paradoksale situasjon åpenbart ikke oppfattes som hverken plagsom eller uholdbar, skyldes nok det for en del at spØrsmålet om norsk medlemskap i EU er blitt omgjort til et politisk tabuområde. Men dermed får også de tillØp til debatt om EU som man tidvis kan observere, lett noe absurd over seg, siden Norges formelle og politiske forhold til EU underforstått ikke skal tas ut av en selvpålagt, mental parentes. Dette fortrengningspåbudet har imidlertid en uheldig spillover-effekt, nemlig et nesten totalt fravær av meningsfylte diskusjoner  om hva som faktisk foregår i dagens EU og hvordan dette kan tenkes å forme vår felles framtid. Vi vil her begrense oss til å peke på tre problemfelt.

For det fØrste det sentrale spØrsmålet om forholdet mellom nasjonal selvråderett og overnasjonalitet. Det klareste og mest omdiskuterte uttrykk for et brudd med tilvante forestillinger på dette området, er NATOs intervensjon – i menneskerettighetenes navn – mot Milosevic-regimets barbari innenfor egne grenser. EU-prosjektet har på sin side – lenge fØr 1999 – vært kjennetegnet av ambisjoner om å etablere en levedyktig balanse mellom det regionale, det nasjonale og det unionelle, dvs. overnasjonale, nivå. I prosessen fram mot Maastricht-traktaten var dette en sentral problemstilling. Og i Amsterdam-traktaten er den gamle hovednormen i internasjonal politikk om ikke-intervensjon i nasjonal politikk blitt brutt, idet traktaten innfØrer en overnasjonal rett til sanksjoner mot egne medlemmer som bryter traktatverkets grunnleggende prinsipper om frihet, demokrati og respekt for menneskerettighetene. I dette ligger selvsagt også krav til nye medlemsstater. Tanken om å binde seg til visse grunnleggende prinsipper med en mer overgripende referanse enn nasjonalstaten, står sentralt i Jürgen Habermas´ radikale utfordring: ideen om en europeisk forfatningspatriotisme. Denne tenkningen er viderefØrt av Harvard-juristen Joseph Weiler, som vil bryte med ”nasjonalstatens  filosofi”, idet nasjonalitet i etnisk-kulturell betydning skal betraktes som en privatsak på linje med f.eks. religiØs overbevisning eller lokal tilhØrighet, mens det politiske borgerskap skal være betinget av at man forplikter seg i forhold til bestemte verdier.

Et slikt eksplisitt skille mellom ethnos og demos har en humanistisk, sivilisasjonsbyggende intensjon som er intet mindre enn påtrengende i sin aktualitet. Slike problemstillinger står sentralt ikke minst i forbindelse med utvidelsen av EU og forsØkene på å bygge et nytt Europa, der stammekrigenes blinde hat er temmet.

Dette fØrer oss over til det andre problemfeltet, nemlig regionaliseringen av de europeiske statene. EU satser på sine regioner gjennom betydelig Økonomisk stØtte og hjelp til politisk organisering. IfØlge Agenda 2000 som fastlegger utviklingen i programperioden 2000 – 2006, og som forbereder utvidelsen Østover med 6 nye medlemsland (Polen, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Slovenia og Kypros), er regionalpolitikken et hovedsatsingsområde. Dette henger sammen med det indre markedet som forutsetter ensartede konkurransebetingelser i hele EU-området. Men i like stor grad henger det sammen med en nØdvendig demokratiutvikling og et forsØk på konfliktlØsning. EU ser behovet for å skape nærhet til befolkningen, engasjere folk, gjØre regionene i stand til å lØse lokale problemer, hindre etniske konflikter, for slik å sikre folkelig oppslutning om integrasjonen. I medlemslandene er det en omfattende debatt om behovet for en ny politisk organisering hvor regionene gis Økt selvråderett og knyttes mer direkte til EU-systemet. Debatten er knyttet til de institusjonelle betingelsene for en politisk gjennomfØring av subsidiaritetsprinsippet, eller nærhetsprinsippet som det kalles i nordisk oversettelse. Prinsippet innebærer at politiske beslutninger skal tas og oppgaver lØses på det lavest mulige politiske nivået, avhengig av problemets karakter. Dette er uforenlig med statlig overstyring av regionene. Samtidig stiller det krav til en effektivisering av de regionale styrings- og forvaltningssystemene.

I historisk lys har regionene utgjort viktige politiske og administrative byggesteiner i den europeiske statsbyggingsprosessen. Europa var i sannhet et ”regionenes Europa” inntil nasjonalstatene ble sentrale politiske aktØrer i 19. og 20. århundre. Nå gjenskapes regionene. Dette avspeiler seg i dagens kontinentale politiske ideologi. Regionene oppfattes som medansvarlige, og dermed som viktige aktØrer i den nasjonale utviklingen i EU-landene. Av de omkring 200 EU-regionene har over 70 regional autonomi med egen lovgivningsmakt. De senere års utvikling i visse medlemsland (framfor alt Spania, Italia og Storbritannia) kan tyde på at lovgivende forsamlinger kommer til å få Økt betydning i de kommende år.

Regionaliseringen av nasjonalstatene innebærer at det regionale styrings- og forvaltningsapparatet må tilpasses den nye politiske virkelighet. De svenske og finske länene, de danske amtene, de franske departementene er for små og svake til å inneha den  nye rollen. Trenden er derfor at det regionale nivået kommer til å bestå av stØrre og tyngre politiske enheter. I Sverige og Finland er forsØk i gang med sammenslåing av län med Økt ansvarsområde og selvråderett. I Frankrike er de 100 departementene blitt til 26 regioner. I andre europeiske land skjer en tilsvarende politisering og styrking av det regionale nivået.

Debatten om europeiseringen og regionaliseringens konsekvenser for den regionale politiske organiseringen er uteblitt i Norge. I mellomtiden nedbygges  distriktene. Det spØrsmålet som kan stilles er om statsmakten overser dette faktum, fordi den frykter at en regionalisering av Norge vil undergrave det politiske monopolet. Eller uteblir debatten fordi man ikke har innsett at europeisering og regionalisering er to sider av samme sak?  Norge er riktignok i hovedsak en kulturelt homogen stat. Men også  Norge bØr fØle ansvar for demokratiutvikling og tiltak mot hatets grobunn i et kulturelt splittet Europa. Balkan-konfliktene burde ha minnet oss om dette perspektivet på europeisk integrasjon.

Dette bringer oss over på det tredje problemfeltet. Politisk har vi valgt bort EU. Men  gjennom EØS-avtalen importerer vi
likevel alle de regler og forordninger EU bestemmer for at handelen mellom landene skal foregå på mest mulig like vilkår.  På denne måten blir store deler av vår politikk direkte bestemt av EU, uten at vi kan påvirke reglene i nevneverdig grad. Unntakene er fiske og jordbruk.

Samtidig med at vi gikk inn i det indre markedet, ble imidlertid det globale rammeverket for internasjonal handel endret, gjennom avslutningen av Uruguay-runden i Verdens handelsorganisasjon (WTO, tidligere GATT). EUs og vårt eget nasjonale regelverk for handel er underordnet WTOs regler. WTO-reglene har medf¢rt at importbeskyttelsen for landbruket nå  trappes gradvis ned, til tross for at EØS-avtalen ikke omfatter landbruk. Den nye forhandlingsrunden som starter i Seattle i h¢st, vil trolig f¢re disse reduksjonene videre.

Summen av avtalene vi har inngått og mekanismene i de internasjonale markedene, er at stadig mer av vår politikk bestemmes i internasjonale fora. Frihandelen f¢rer til at avgifter og andre kostnadsdrivende faktorer for norsk næringsliv må bli mer lik de i samhandlende land, jfr. diskusjonen om alkohol, tobakks- og matavgifter i forbindelse med grensehandelen med Sverige. Det globale og europeiske frihandelssystemet fordrer at deltakende land blir stadig mer like i sin ¢konomiske og sosiale politikk. Velfungerende og demokratiske overnasjonale institusjoner blir stadig viktigere.  Mindre nasjonal handlefrihet byttes mot fordelene ved å kunne utnytte komparative fortrinn og stordriftsfordeler i st¢rre markeder.

I denne situasjonen har vi produsentinteresser som i langt st¢rre grad faller sammen med EU-land enn for eksempel med USA. EUs landbruksproduksjon er hovedsakelig importkonkurrerende som vår. Landbruket i land som USA, Australia, New Zealand og Argentina ¢nsker på den annen side å komme inn på europeiske markeder som eksport¢rer. Skjermingsinteressene i internasjonal landbrukshandel som fremforhandles i Seattle-runden, vil i stor grad komme til å forsvares av EU. Resultatet av forhandlingene vil i sin tur direkte bestemme rammene for norsk landbrukspolitikk.

Den samtidige utvikling av overnasjonalitet, regionalisering og globalisering som vi her har pekt på, kan naturligvis virke forvirrende og resultere i at svakt begrunnede Ønsker om splendid isolation får fornyet kraft. Den reelle utfordringen består etter vår mening snarere i å fremme utviklingen av flerdimensjonale lojaliteter, dvs. både lokalt, regionalt, nasjonalt og overnasjonalt. En av forutsetningene for dette er at man er villig til å ta en diskusjon om behovet for overnasjonalitet på alvor, og ikke forvise problemstillingen til skammekroken.

---